White drone quadcopter in flight with small camcorder.

Førerløs fremtid

Vi har bare så vidt sett begynnelsen på de mulighetene førerløs aktivitet i luftrommet gir.

I dag er det forbudt å frakte mennesker med droner i Norge. Gods kan du derimot frakte med spesiell tillatelse.

– Jeg ser for meg at vi allerede om 2-3 år sen-der gods over korte strekninger i mer organisert form, for eksempel medisinsk utstyr mellom sykehusene, sier Bente Heggedal. Hun er fungerende seksjonssjef for ubemannet luftrom hos Luftfartstilsynet, og fullt oppdatert på dagens droneaktivitet. En aktivitet som er større enn det de fleste av oss vet.

– Mange næringer bruker ubemannede luftfartøy i sin virksomhet. Jeg kan nevne inspeksjon av kraftlinjer og jernbanelinjer, samt redningsarbeid med varmesøkende kamera. Vi har også gitt godkjenning til rein – og saueleting, forteller Heggedal.

Utprøving på Andøya

Også juridisk seniorrådgiver Tom Egil Herredsvela kan enkelt forestille seg langt mer utstrakt bruk av droner enn vi ser i dag.

– I vinterfjellet, for eksempel. En meget trygg måte å utløse skred på. Dersom ulykken likevel har skjedd, kan dronen brukes til søk etter personer ved rednings- og leteaksjoner. Droner kan også brukes til å bringe inn enkle forsyninger til skadde, eller hente ut skadde for den saks skyld. Et annet eksempel er innenfor landbruket, hvor det foregår forsøk med såing og planting, i tillegg til sprøyting ved hjelp av droner som vil være langt mer miljøvennlig fordi den kan sikte seg inn på hver enkelt plante.

På Andøya finner vi i dag et av de største kompetansesentre på droner i Europa. At vi i tillegg har mye luftrom som ikke er belagt med trafikk, gjør at det er godt tilrettelagt for utprøving av ulike droner hos oss, og folk fra hele verden kommer til Andøya for å prøve droner over et område på 25 000 kvadratkilometer, og opp til en høyde av 60 000 fot.

Strenge krav

Det stilles svært strenge operative krav til føreløse fly i samme luftrom som tradisjonelle fly. Forskningsmiljøet i Norge har lenge jobbet med sikker integrering mellom tradisjonell og ubemannet luftfart. En av disse institusjonene er NTNU i Trondheim, som har en egen Kybernetikklinje. Her utvikler man blant annet autonome systemer og systemer som skal se og unnvike andre fartøyer. At framtiden er ubemannet, hersker det liten tvil om.

dronedrosje_pressefoto_ehang
Bestill dronedrosje, bli hentet på arbeidsplassen, og satt av akkurat der du vil. Det kan være framtiden.

Drømmen om dronedrosje

Teammøte med partnere noen mil unna? Glem Skype. Bestill dronedrosje, bli hentet på arbeidsplassen, og satt av akkurat der du vil.

Det kan være fremtiden, skal vi tro Avdelingsdirektør, strategi hos Luftfartstilsynet, Jan Petter Steinland. Jobben hans er å tenke konsekvenser av en utvikling som går i en rivende fart.

– Vi er helt i begynnelsen av å se potensialet i bruk av ubemannede systemer, sier Steinland.

– For oss er det viktig å finne en god balanse mellom å legge til rette for utvikling, og å opprettholde et akseptabelt sikkerhetsnivå. På en side kan droner utgjøre en trussel for annen luftfart og personer på bakken, og benyttes til ulovlig datainnsamling. På den annen side vil de kunne fylle mange samfunnsfunksjoner, som å redde liv, overvåking på viktige områder, mer effektiv og utslippsvennlig transport, og samtidig være grobunn for norske arbeidsplasser innen luftfart.

I utgangspunktet har vi god plass i norsk luftrom, og vi har tunge teknologimiljøer. Med bakgrunn i dette ligger det godt til rette for droneutvikling. Samtidig er det mange interesser som skal ivaretas. Steinland opplever stort engasjement hos involverte aktører.


– Samtidig har samfunnet behov for beskyttelse, så vi må avpasse farten etter forholdene. Parallelt med utviklingen av teknologi, regelverk og bruksområder, vil utviklingshastigheten også kunne påvirkes av at det kan være noen mentale barrierer som må flyttes. Som brukere er vi kanskje ikke der ennå at vi stoler fullt ut på førerløse fly. Men da er det viktig å huske på at dette har flyindustrien vært opptatt av i flere tiår. At vi nå ser konturene av nye bruksmåter, er helt naturlig.

Fly en hobbydrone

Dette må du vite:

  • Du skal alltid kunne se dronen
  • Ikke fly i nærheten av ulykkessteder
  • Hold deg minst fem kilometer fra nærmeste lufthavn
  • Maksimal flyhøyde er 120 meter over bakken
  • Avstand til store arrangementer skal være minst 150 meter
  • Husk at du ikke fritt kan fotografere mennesker
  • Du trenger grunneiers tillatelse for å ta av
  • Det anslås å være over 40.000 droner i Norge

Du finner mer detaljert informasjon på www.dronelek.no

 

Droner for næring og nytte

RPAS = Remotely piloted aircraft system RO = Remotely piloted aircraft system organization

Tre kategorier RO = RO1, RO2 og RO3

Dette må du gjøre:

  • Du må ha forsikring som dekker kravet i EC 785/2004
  • Du må ha en operasjonsmanual
  • Du må deklarere din operasjon til luftfartstilsynet.
  • Deklarasjonsskjema kan sendes via Altinn

Gratis nettkurs for droneoperatører

På Luftfartstilsynets hjemmesider luftfartstilsynet.no finner du gratis nettkurs som anbefales alle droneoperatører. Kurset er delt i seks moduler, og du avlegger teoriprøven ved en av Statens Vegvesens trafikkstasjoner. Prøven er obligatorisk for RO1, RO2 og RO3.